Tidlig UL

Svangerskapsuke: 8+0
Antall UL overstått: 1
Antall embryo: 1
Antall bankende hjerter: 1

Så var vi endelig kommet til dagen for tidlig ultralyd. Dagen vi skulle få vite om det virkelig er noe som lever og vokser der inne. Vi kom fram til sykehuset et kvarter før vi hadde time, så jeg fikk god tid til å bli både spent og litt nervøs før vi skulle inn. Vi ble hentet av en hyggelig lege og snakket litt med ham før det var på tide å legge seg på benken. Syntes det tok en evighet før han omsider fant fram UL-staven og snudde på skjermen slik at vi kunne få se. Så snart staven var på plass fikk vi se en bitteliten krabat og jeg så raskt hvor hjertet banket. Jeg snudde meg mot mannen og spurte om han kunne se at det blinket, men han sa at det kunne han ikke. Da fikk vi høre hjertelyden. For en herlig lyd. Deretter ble embryoet målt. Det var 9 mm, litt kortere enn forventet, men de vokser vel litt forskjellig.

Det var så utrolig godt å få bekreftet at det er noe der inne og at det lever. Nå tør vi å tro at dette kan gå bra.

Jeg fortsetter å regne uker på samme måte som før, selv om embryoet var litt kortere enn det som tilsvarer 8 uker.

Den 9. svangerskapsuken

Jeg fungerer igjen

Svangerskapsuke: 7+4
Dager til tidlig UL: 3

Utover kvelden på lille julaften kjente jeg at den verste kvalmen ga seg. Fikk ned litt mat til kvelds og kunne legge meg i ganske fin form. Julaften var formen enda bedre, så jeg klarte til og med å få ned en del julemiddag uten problemer. Det var utrolig godt å fungere normalt igjen. Siden det har jeg stort sett vært bra. Er litt kvalm om morgenen, men klarer fint å spise og kaster heller ikke opp mer. Nå håper jeg bare at det fortsetter på denne måten. Det hadde vært grusomt å ha det slik i ukevis. Og så håper jeg selvfølgelig at alt står bra til selv om formen er mye bedre. Det tok i alle fall ikke lang tid fra kvalmen ga seg til jeg klarte å glede meg over det som skjer inne i magen. Mannen syntes jeg ble litt vel skravlete da vi la oss julaften, men jeg hadde da mye å ta igjen. :D

Siden jeg har vært så dårlig i det siste ble vi nødt til å fortelle nyheten litt tidligere enn planlagt. Vi ønsket i utgangspunktet å vente til etter UL, men slik ble det altså ikke. Vi reiste til mannens besteforeldre for en uke siden, og samtidig var moren hans med samboer der, så de fikk vite det da jeg ble så dårlig at jeg ble i senga hele dagen. Fra lille julaften til 1. juledag var vi hos mannens far og hans familie, så da fikk faren hans og samboeren også vite det. I tillegg har mange andre som vi ikke hadde tenkt å fortelle det til fått vite. Mannen fortalte det det til noen venner da jeg veldig plutselig måtte dra fra en fest vi var på, og etter det har det spredd seg til flere venner så nå har jeg ikke oversikt over hvem som vet. Hadde ikke tenkt at det skulle bli offentlig så tidlig men det gjør i grunnen ikke noe.

Nå nærmer det seg ultralyd og jeg begynner å bli veldig spent.

Sengeliggende

Svangerskapsuke: 7+0
Dager til tidlig UL: 7

De siste dagene har jeg stort sett bare vært sengeliggende. Jeg er kvalm og uvel 24 timer i døgnet, til og med om natten våkner jeg fordi jeg er kvalm. Jeg får i meg litt mat av og til, men mye av det kommer opp igjen. Derfor er jeg både veldig sulten og sliten. I dag var mannen min innom et apotek for å høre om de hadde noe kvalmedempende jeg kunne få, men det han fikk var en pakke med Sea-band. Det er bånd for å ha rundt håndleddene. På hvert av båndene er det en knapp som skal presse på et akupressurpunkt og på den måten hjelpe mot kvalme. Jeg har brukt båndene siden jeg fikk dem i dag men synes ikke de hjelper stort. Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at det har gått bra denne gangen, men på samme tid klarer jeg ikke å glede meg så mye over det som jeg skulle ønske når jeg har det på denne måten. Jeg har rett og slett ikke krefter til det når jeg bruker mange timer om dagen på å konsentrere meg om å holde maten i magen, eller når jeg etter hvert havner over bøtta igjen.

I dag er jeg 7 uker på vei og det er nå en uke igjen til tidlig ultralyd.

Den 8. svangerskapsuken

Morgenkvalme?

Svangerskapsuke: 6+1
Dager til tidlig UL: 13

Ingen tvil om at morgenkvalme er et dårlig ord. Det burde hett svangerskapskvalme. I dag tidlig ble det så ille at jeg kastet opp. Regner med det fortsetter på denne måten ganske lenge. Har vært kvalm resten av dagen også, og blir dårlig av all mat som lukter. Jeg er veldig sulten, noe som ikke gjør saken bedre, samtidig som jeg blir kvalm av å tenke på mat. Mannen er litt oppgitt over meg samtidig som han synes det er moro. I dag har jeg funnet ut at det hjelper å drikke te. Får prøve å finne ut flere ting som hjelper i løpet av de neste dagene. Er spent på hvordan dette blir i jula. Men for all del. Jeg bryr meg ikke om hvor lenge kvalmen varer bare dette går bra.

Jeg synes det kunne gått enda noen dager før kvalmen kom, for det passet utrolig dårlig at det kom akkurat nå som jeg skulle ha eksamen. Har hatt hjemmeeksamen i går og i dag, og det har vært vanskelig å arbeide med den når jeg er så kvalm hele dagen, samtidig som jeg blir så sliten når jeg ikke får i meg noe mat. Har heldigvis fått til å skrive en del sider. Skal skrive en liten avslutning i løpet av kvelden så jeg får levert før jeg legger meg.

I dag er det 7 år siden mannen og jeg ble sammen. Jeg har hørt rykter om 7-årskrisen men jeg har ikke sett noe til den enda. På grunn av eksamen (og kvalme) har vi dessverre ikke feiret noe. Vi får ta det igjen senere, for når jeg har levert eksamenen har vi juleferie begge to. Det blir godt med noen uker ferie nå.

Halvveis til 12 uker

Svangerskapsuke: 6+0
Dager til tidlig UL: 14

Enda en uke har gått og jeg er nå 6 uker på vei, halvveis til 12 uker, selv om vi har visst om graviditeten i bare litt over to uker. Likevel er det ikke så fryktelig lenge til 12 fullgåtte uker, med tanke på hvor lenge vi har ventet på dette.

Nå har det gått fra at jeg kan ane noe som minner om kvalme til at jeg er kvalm hele dagen, fra jeg står opp om morgenen til jeg sover om kvelden.

Den 7. svangerskapsuken

Et hjerte som slår?

Svangerskapsuke: 5+4
Dager til tidlig UL: 17

Da har vi kommet til denne dagen, den dagen jeg begynte å blø på nytt sist jeg var gravid. Heldigvis ser alt like fint ut fortsatt. Da jeg testet positivt og de neste dagene var ømme bryster det eneste svangerskapstegnet jeg hadde. Etter hvert kjente jeg noe som vagt kunne minne om kvalme. I begynnelsen av denne svangerskapsuken fikk jeg en del kviser på haka (kjempelekkert) og de siste dagene har jeg vært litt kvalm. I går hadde jeg ganske vondt i korsryggen hele dagen. Jeg bruker å ha ganske vondt i korsryggen i forbindelse med mensen, men dette var en helt annen smerte. Det var verst da jeg sto og lagde middag og tok oppvasken. I dag har jeg heldigvis ikke kjent noe til dette. Ellers er jeg veldig trøtt. Formen er i grunnen veldig fin og det er bare godt å kjenne at det skjer noe.

I dag er embryoet 25 dager gammelt, så kanskje har et lite hjerte begynt å slå. Det får vi dessverre ikke vite noe om før vi skal ha ultralyd om hele 17 dager.

En uke uten Crinone

Svangerskapsuke: 5+0
Dager til tidlig UL: 21

Nå er det en uke siden jeg sluttet med Crinone. Var spent på om det kom til å gå bra når jeg sluttet med progesterontilskuddet, og det har det gjort, så da produserer kroppen min nok av dette på egen hånd. Disse spennende dagene har gått bra. Nå kommer noen nye spennende dager, siden jeg forrige gang begynte å blø på nytt da jeg var i den 6. svangerskapsuken og mistet da jeg var ca. 5+4.

Siden jeg fortsatt har en del graviditetstester igjen tok jeg en i dag også, for å sammenligne med testen jeg tok 5+0 forrige gang. Streken er tydelig sterkere.

Den 6. svangerskapsuken

Fått time til tidlig UL

Svangerskapsuke: 4+3
Dager til tidlig UL: 25

I dag ringte mannen til sykehuset vi var på i sommer for å høre om vi kunne få tidlig UL der i romjula. Han fikk omsider snakke med en hyggelig jordmor som ga oss time den 29. desember klokken 10.30. Den dager er jeg akkurat 8 uker på vei, eller 7+5 i følge St. Olavs beregninger. Jeg kunne virkelig tenkt meg å hatt ultralyden unnagjort før jul, men jeg er veldig glad for at jeg slipper å vente til over nyttår.

Resultatet er ringt inn

Svangerskapsuke: 4+2
Dager med positive tester: 6 (10-14 og 16 DPR)
Dager med blødninger: 0

Da var testedagen her. St. Olavs testedag. Jeg måtte naturligvis teste i dag også, selv om jeg allerede har testet positivt. Strekene er enda sterere, og streken på strimmelen er mye sterkere enn på strimmelen jeg tok 16 DPR forrige gang. Den er til og med sterkere enn testen jeg tok 21 DPR forrige gang.

Jeg ringte til St. Olav for å fortelle at testen var positiv. Måtte ringe veldig mange ganger før jeg omsider kom gjennom. Da vi hadde vært på innsetting ble vi fortalt at det antakeligvis ble tidlig UL før jul, men sykepleieren jeg snakket med sa at det ikke ble før begynnelsen av januar. De regner at man er 2+0 den dagen man har innsetting, i stedet for den dagen man har uttak, så i følge deres utregning er jeg 7+0 på julaften. Hun sa at de ikke vil ha UL tidlgere enn det, fordi det blir for tidlig. Jeg ble litt skuffet over at jeg ikke kunne få UL før jul, og i tillegg skal vi være bortreist hele jula og vi vet ikke når vi kommer hjem over nyttår. Jeg kunne sikkert fått UL mandag den 5. jaunar, for semesterstart er 6. januar så da er vi sikkert hjemme til da, men det synes jeg er alt for lenge å vente til. Vi ble enige om at jeg skal høre om jeg får UL på et sykehus i nærheten av der vi skal være i jula. Det blir sannsynligvis det samme sykehuset som vi var på da jeg mistet i sommer. Mannen skal ringe dit i morgen for å høre om jeg får time. Regner med de krever rekvisisjon fra St. Olav siden de egentlig gjorde det i sommer også, så han må sikkert ringe dit også. Så mye styr for en liten kontroll. Det var ikke noe særlig å ha forsøk like før sommerferien, men like før jul var tydeligvis ikke det beste tidspunktet heller. Jeg har virkelig ikke lyst til å vente til over nyttår før jeg får UL. Det hadde vært så godt å få det unnagjort før jul, i stedet for å måtte vente på det hele jula.

Her er temperaturkurven min fra spraymens startet:

4+0 den første desember

Svangerskapsuke: 4+0
Dager siden egguttak: 14
Dager siden innsetting: 12
Crinone-dag: 15
Dager med positive tester: 5 (10-14 DPR)
Dager med blødninger: 0!

Dagene går og det er så godt å se at streken på testene blir sterkere og sterkere.

I dag har jeg tatt de siste dosene med Crinone, så jeg er veldig spent på hvordan det går de neste dagene. Er mer avslappet nå enn de første dagene med positive tester, men fortsatt litt nervøs. Det er to dager til jeg skal ringe inn resultatet til St. Olav. Da får jeg sikkert vite når jeg skal ha tidlig UL. Det er advent og ventetid nå. Venting på UL, for min del.

Den 5. svangerskapsuken

3+6 første søndag i advent

Dager siden egguttak: 13
Dager siden innsetting: 11
Crinone-dag: 12
Dager med positive tester: 4 (10-13 DPR)
Dager med blødninger: 0!
Prøvetid: 4 år og 6 måneder
Prøveperioder: 61
Svangerskapsuke: 3+6
Termin: 12. august 2009

Siden jeg fikk den første positive testen for tre dager siden har jeg ikke vært i tvil om at jeg er gravid. Det jeg har vært usikker på er om det kom til å vare, eller om det ville ende som en kjemisk graviditet slik som sist. Derfor har jeg ikke turt å slippe gleden løs og si at jeg er gravid.

I dag kan jeg derimot si at jeg er gravid! Testene får stadig sterkere strek og jeg har ikke blødd noe som helst! Selvfølgelig kan det fortsatt gå galt, men akkurat nå er jeg gravid, uten at det ser ut som en spontanabort er i gang.

Jeg er så glad for at vi har vært så heldige å få klaff på begge de gjennomførte forsøkene våre, og at det nå ser ut til at det kan gå bra denne gangen!

Det er fortsatt tre dager til St. Olavs testedag, og jeg tør ikke slippe gleden løs med det første, men jeg har nå et sterkt håp om å få verdens beste julegave dette året, nemlig å få se et bankende hjerte på en skjerm like før jul.

Har tatt en ny test

Dager siden egguttak: 11
Dager siden innsetting: 9
Crinone-dag: 12

På dagens test var streken sterkere.

Testen som ligger øverst ble tatt i går, 10 DPR (det er faktisk en strek der). Den nederste er dagens test.

Har ikke blødd noe enda, men sist begynte jeg å blø litt da jeg var 12 DPR, så jeg er veldig spent på de neste dagene.

Jeg kan skimte...

Dager siden egguttak: 10
Dager siden innsetting: 8
Crinone-dag: 11

Jeg kan skimte en strek på dagens test! Etter en natt med lite søvn (temperaturen er altså ikke målt under riktige forhold) sto jeg opp i 10-tiden for å ta dagens test. Jeg lot testen ligge på benken mens jeg satte dagens doser med Crinone. Var sikker på at testen kom til å være negativ, men jeg måtte jo ta en titt på den likevel, og det var en strek der! Allerede! Jeg er bare 10 DPR i dag, og streken er omtrent like sterk som på testen jeg tok 12 DPR forrige gang. Kanskje litt sterkere, men ikke fullt så sterk som testen jeg tok 13 DPR.

Jeg ble selvfølgelig veldig glad og ganske gira av å se streken, men tar det likevel ganske med ro. Jeg husker jo godt det som skjedde i sommer, så jeg vil ikke ha for store forventninger. Mannen er jo bortreist for tiden, så jeg ringte nesten med det samme jeg hadde sett på testen for å fortelle om streken vår. Han tar det selvfølgelig enda roligere enn meg.

Det har kommet litt rosa Crinone-rester i dag også, men det er bare litt av de tørre restene som kommer ut det er farge på. Puppene er forresten litt ømme. Kjente det litt i forigårs og i går var det ingen tvil om at de var litt annerledes enn til vanlig, men jeg tenkte det også var en bivirkning.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på testen i løpet av dagen, men streken har vært der hver gang og den er der fortsatt.

En uke siden innsettingen

Dager siden egguttak: 9
Dager siden innsetting: 7
Crinone-dag: 10

Et voldsomt fall i temperaturen og rosa Crinone-rester. Det er vel bare å innstille seg på at det ikke har gått bra, men jeg håper likevel. Det kan jo være en "festedipp" og småblødninger som en bivirkning av Crinone. Mest av alt frykter jeg at utfallet av dette forsøket blir det samme som forrige gang; dagevis med store blødninger men likevel positive tester. Første dag med rosa Crinone-rester er den samme som sist gang. I går hadde jeg plutselig en del stikkinger i venstre eggstokk, og i kveld har jeg hatt en del stikkinger på begge sider. Håper det er et positivt tegn. Testingen starter i morgen tidlig. Gjør det på samme måte som sist, selv om testen var negativ 10 DPR den gangen. Har jo så mange tester liggende, så det er bare å bruke av dem.

En uke siden uttaket

Dager siden egguttak: 7
Dager siden innsetting: 5
Crinone-dag: 8

Dagene snegler seg av sted og det har nå gått en uke siden egguttaket. Jeg tok en graviditetstest om morgenen da det var 5 dager siden uttaket, altså seks og et halvt døgn etter at jeg satte Pregnylen. Det dukket opp en veldig svak strek. Under forrige forsøk var testen negativ syv og et halvt døgn etterpå, så da tar det omtrent en uke før Pregnylen er ute av kroppen min.

De siste dagene har jeg sett etter blod hver gang jeg har vært på do. Har hele tiden forventet at det skulle komme, selv om jeg vet at det er for tidlig. I morgen tidlig har vi kommet til den dagen da jeg det var bittelitt rosa blod på den ene Crinone-applikatoren som ble satt, så jeg kommer sikkert til å være nervevrak når jeg skal sett Crinone i morgen tidlig. Jeg vet at små blødninger kan skyldes Crinone, men rosa, rødt og brunt er farger jeg overhodet ikke har lyst til å se. Hvis dette har gått bra så har det lille embryoet vi så på en skjerm for fem dager siden utviklet seg mye og forhåpentligvis begynt å feste seg et sted inne i livmoren min.

Mannen min er borte i forbindelse med jobb hele denne uka og han sover ikke hjemme heller. Heldigvis får han til å komme hjem noen timer på kveldstid, i alle fall noen av dagene. Håper han kan komme hjem hvis mensen plutselig dukker opp.

Ruger igjen

Dager siden egguttak: 2
Tid siden innsetting: 2 timer
Antall embryo satt inn: 1
Antall embryo i fryseren: 2
Crinone-dag: 3

I dag kjørte vi en times tid før vi skulle være på St. Olav, så vi var framme i god tid. Jeg hadde med meg en halvliterflaske med vann som jeg drakk på vei dit, men drakk litt mindre, siden jeg ble så utrolig tisstrengt forrige gang. Da vi kom fram satt paret som hadde hatt uttak rett før oss på venterommet, så det tok ikke lang tid før jeg skjønte at klokken kom til å bli mer enn 12.40 før jeg kom inn. Var glad for at jeg hadde drukket litt mindre enn jeg skulle, siden jeg måtte sitte å vente en stund lengre

Da klokken nærmet seg 13.00 ble vi hentet av den samme legen som hadde tatt uttaket. Da jeg var vel oppe i stolen fikk vi vite at de hadde plukket ut et embryo som skulle settes inn og at to ble frosset ned. Det var altså ett som falt fra etter telefonsamtalen i går, så vi endte opp med samme resultat som sist. Vi fikk se embryoet på skjermen i dag også. Fikk mannen til å ta bilde av det, men det ble dessverre ikke like bra som forrige gang.

Vi fulgte med på skjermen da kateteret med embryoet ble ført inn og mannen tok bilde av dette også.
Nå er jeg endelig ruger igjen! Jeg har ikke så veldig tro på de to som er frosset ned, men vi skal da heller ikke få bruk for dem i denne omgang.

20 lange minutter

Dager siden egguttak: 1
Antall befruktede egg: 4
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 1
Crinone-dag: 2

Telefonen ringte klokken 13.20. De 20 minuttene jeg satt og ventet fra klokken 13.00 var lange. Av de 9 eggene som ble hentet ut var det 8 modne egg. Av disse var det 4 egg som ble befruktet. I går var det snakk om at sædprøven så veldig bra ut og det virket som om de ville vurdere IVF, så jeg spurte om det ble gjort ICSI på alle eggene. Hun sa at de ville ha flere modne egg for å gjøre IVF på halvparten av dem, så det ble gjort ICSI på alle. Det er jeg i grunnen veldig fornøyd med. Jeg håper at vårt framtidige barn befinner seg i varmeskapet på St. Olav akkurat nå.

Resultatet er litt bedre denne gangen enn sist, og det er jeg ganske lettet over. Det ble hentet ut færre egg denne gangen, men nå var nesten alle modne. Det er også et egg mer som er befruktet. For å ta en liten sammenligning:

2. ICSI:
11 egg hentet ut
5 modne egg = 45,45% av alle eggene
3 befruktede egg = 27,27% av alle eggene og 60% av de modne

3. ICSI:
9 egg hentet ut
8 modne egg = 88,88% av alle eggene
4 befruktede egg = 44,44% av alle eggene og 50% av de modne

Et annerledes egguttak

Tid siden egguttak: 10 timer
Antall egg hentet ut: 9
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 2
Crinone-dag: 1

Så skulle jeg gjennom et nytt egguttak. Vi reiste til St. Olav kvart over 7 i dag tidlig, etter at jeg hadde tatt Paracet og Vival. Da vi kom fram kjente jeg at Vivalen virket godt, for jeg var svimmel allerede da. Ble litt overrasket over det, siden jeg ikke kjente noe til det sist. Vel inne på venterommet fikk mannen koppen sin og dro på "date".


Da jobben hans var gjort leverte vi koppen og vi fikk se litt av prøven på skjermen. Det så veldig bra ut til å være ICSI i dag også, og det virket til og med som om de ville vurdere IVF. Vi ble sendt ut på venterommet igjen og ble sittende der ganske lenge. Vi skulle møte opp kvart over 8, men klokken var ca. 9 da vi ble hentet inn. Veneflonen ble satt, denne gangen på venstre hånd, helt nede i armleddet, så i dag gjorde det litt vondt.

Jeg gruet meg til selve uttaket og kjente at jeg var ganske anspent. Etter en stund ble vi hentet og fikk gå inn på operasjonsstuen. Da jeg la meg til rette i stolen hørte jeg at sangen som ble spilt var Tir ná Noir. Denne sangen ble framført i kirken under bryllupet vårt, så jeg syntes det passet veldig fint. Alt ble gjort klart og jeg fikk Petidin. Jeg ble svimmel i dag også, men ikke fullt så ille som sist, så jeg fikk med meg mer av det som skjedde i begynnelsen i dag. I dag var det en av de mannlige legene som skulle gjennomføre uttaket. Da han gjorde seg klar for å starte kjente jeg at pulsen ble veldig høy, så jeg måtte puste godt og roe ned litt før han begynte. Han vasket skjeden og satte lokalbedøvelse, og jeg syntes det var vondere enn jeg kunne huske. Eggposene på venstre eggstokk, der det var færrest, ble punktert først. Det gikk veldig fint. På høyre side gjorde det derimot litt vondt. Så klarte jeg ikke å slappe av skikkelig lengre. Hendene skalv og jeg følte at jeg mistet helt kontroll på meg selv. Det var fryktelig ekkelt, så plutselig begynte det å trille noen tårer. Da ble jeg irritert på meg selv, for jeg skulle jo ikke grine, og det hjalp i alle fall ikke. Det virket som legen trodde jeg hadde veldig vondt, men jeg prøvde å få fram at det var fordi jeg ikke klarte å slappe skikkelig av og at det egentlig gikk bra. Han gjorde seg ferdig og vi fikk se ett av eggene på skjermen. Da jeg reiste meg opp for å gå ble jeg veldig svimmel igjen og måtte legge meg. Han ga sykepleieren beskjed om å gi meg atropin (tror jeg det var) og lot meg ligge litt til pulsen ble rolig. Så fikk jeg gå ut til sengen og de trillet meg tilbake. Der ble jeg liggende til observasjon i ca. 3 kvarter. Jeg fikk ikke med meg hvor mange egg de hadde fått ut, men mannen mente at det siste han hadde hørt var at det var 9 egg. Da jeg fikk gå spurte jeg sykepleieren om hvor mange egg det var, og hun kunne bekrefte at det var 9. Deretter gikk vi på apoteket og kjøpte to pakker med Crinone.

Pris på medisinene:

Crinone vaginal gel 90 mg (2 pakker) 1082,60 kr
Sum fra før 10490,90 kr
Sum til sammen 11 573,50 kr

Under dette forsøket har vi altså brukt 11573,50 kroner på medisiner.

Mannen kjørte meg hjem før han dro på jobb. I dag har jeg sett på TV og sovet en stund på sofaen. Jeg har hatt ganske vondt i høyre eggstokk i hele dag, men i den venstre kjenner jeg ikke noe som helst. Jeg har følt meg litt merkelig i hele dag etter at jeg reagerte som jeg gjorde under uttaket. Var skjelven og litt svimmel ganske lenge. For en times tid siden stod jeg og tok oppvasken, og da jeg tenkte over hvordan uttaket hadde gått ble jeg plutselig så svimmel og uvel at jeg måtte legge meg ned på sofaen igjen. Skjønner ikke helt hvorfor jeg reagerer sånn nå, siden det gikk så bra forrige gang.

Nå håper jeg bare at det var flere modne egg denne gangen, og at det er flere enn 3 som befruktes. De kommer til å ringe fra St. Olav ca. klokken 13 i morgen for å fortelle hvordan det har gått. Jeg tror nok at noe av grunnen til at jeg reagerte som jeg gjorde under uttaket er at jeg er redd for at vi ikke kommer til å lykkes denne gangen heller. Jeg tør i alle fall ikke å ha så høye forhåpninger, så får jeg heller bli positivt overrasket hvis resultatene blir bedre enn sist.

Medisinpause

Antall doser Synarela under forsøket: 168
Antall doser 150 ie Gonal-f under forsøket: 10
Dager siden eggløsningssprøyten ble satt: 1
Dager til egguttak: 1
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 3

En vel fortjent pause fra medisiner før jeg begynner med progesterontilskudd i morgen. Jeg har brukt akkurat de samme medisinene under nedreguleringen og stimuleringen under dette forsøket som sist, bare at jeg har brukt en flaske Synarela mer.

Nå er jeg veldig spent på hvordan det går i morgen og hvor mange egg det blir. Det er en del som har forandret seg fra forrige forsøk og til nå. For eksempel gruet jeg meg mest til å få satt veneflonen da jeg skulle ha uttak sist. Denne gangen gruer jeg meg mest til at de gir meg Petidin, siden jeg ble så forferdelig svimmel av det sist.

Siste sprøyte for denne gang

Spraydag: 42
Tid siden siste dose Gonal-f: 1 dag
Tid siden eggløsningssprøyten ble satt: 50 minutt
Dager til egguttak: 2
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 4

Klokken fem ble jeg ferdig med sprayingen. 42 dager ble det, så det skal bli godt å slippe å spraye i morgen tidlig. Pregnylen er også satt, så jeg er også ferdig med stikkingen. Det gikk like greit som forrige gang og det sved i grunnen mindre nå enn sist.

Har kjent mye press i begge eggstokkene etter ultralyden i går, og det gjør veldig vondt hvis jeg for eksempel nyser. Jeg håper virkelig at det blir litt flere modne egg denne gangen og at flere egg befruktes og deler seg som de skal. De neste dagene blir virkelig spennende. Dagene siden jeg startet med sprøytene har gått utrolig fort. Håper de neste dagene kommer til å føles på samme måte.

Mange eggposer

Spraydag: 41
Sprøytedag: 10
UL unnagjort: 1
Dager til eggløsningssprøyte: 1
Dager til egguttak: 3
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 5

Jeg trekker tilbake det med at jeg ikke har kjent noe i eggstokkene. Da jeg satt på bussen i dag tidlig kjente jeg plutselig at det presset litt på venstre side. Jeg tok det som et godt tegn, men ble likevel mer og mer nervøs jo nærmere St. Olav jeg kom. Jeg kom på venterommet en halvtimes tid før jeg skulle inn.

Da paret som skulle inn før meg ble hentet, så jeg at hun som hentet dem var den legen jeg ikke likte så godt da jeg ble undersøkt i forbindelse med fryseforsøket. Denne gangen ble undersøkelsen en helt annen opplevelse. Hun var veldig hyggelig, vi snakket litt under ultralyden og hun tok seg tid. I dag var jeg utrolig fornøyd med behanlingen jeg fikk.

På skjermen så vi godt at det hadde skjedd forandringer i livmoren siden cystekontrollen. Slimhinnen ble målt og den var 10,7 mm i dag. På høyre eggstokk var det mange store eggposer som så ut til å være klare for uttak snart. De ble målt og det jeg fikk med meg var at en eggpose var 24 mm, en var ca. 20 mm, en var 19 mm, to var 18 mm og tre var ca. 15 mm. På venstre side var det også noen store eggposer, et par stykker på ca. 20 mm og noen som var litt mindre, tror jeg.

Planen videre er den samme som under forrige forsøk. I kveld skal jeg ta enda en dose Gonal-f. I morgen kveld klokken 22.15 skal eggløsningssprøyten tas og uttaket blir mandag morgen klokken 8.15.

På St. Olav fikk jeg beskjed om at eggløsningssprøyten jeg skulle hente på apoteket var Ovitrelle denne gangen. Da jeg hentet medisinene fikk jeg Pregnyl. Det hadde vært tomt for det, men de hadde fått inn mer, så da ble det Pregnyl i stedet. Jeg som tenkte jeg skulle få prøve noe nytt denne gangen.

Pris på medisinene:

Gonal-f penn 300 ie (1 stk) 1304,90 kr
Pregnyl 10 000 ie (1 pakke) 201,50 kr
Sprøyte og kanyler (1 stk/2 stk) 5,00 kr
Paracet 500 mg (3 stk) 18,80 kr
Vival 5 mg (1 stk) 18,80 kr
Sum 1549,00 kr

Til nå har vi til sammen betalt til sammen 10490,90 kr for medisinene under dette forsøket.

Om et halvt døgn

Spraydag: 40
Sprøytedag: 9
Dager til UL: 1

Om et halvt døgn har jeg fått vite om jeg har noen eggposer det snart er på tide å stikke hull på. Jeg er utrolig spent denne gangen. Merker at jeg er litt nervøs på grunn av alle de små cystene. Jeg har ikke kjent noe som helst i eggstokkområdene de siste dagene. Under forrige forsøk kjente jeg litt stikkinger, men ting kan jo være som de skal uansett.

Mannen kan ikke være med på denne undersøkelsen heller. I morgen kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å ha ham med, så jeg er litt skuffa. Det er opplevelsen av å få det første forsøket avbrutt som henger igjen, og jeg frykter jo det verste. Helt uten grunn, håper jeg.

Nå har jeg brukt nesesprayen i 40 dager. Heldigvis nærmer det seg slutten på det.

Enda en blødning

Spraydag: 36
Sprøytedag: 5
Dager til UL: 5

Da jeg var på cystekontrollen ble jeg så satt ut av alle cystene og så lettet da jeg fikk vite at jeg slapp å tømme dem, at jeg helt glemte å nevne blødningen jeg hadde hatt. Det var også sjette dagen uten blødning, så da jeg kom på det etterpå tenkte jeg at det ikke var så nøye. På torsdag, dagen etter cystekontrollen, begynte jeg å blø igjen. Denne blødningen har vært akkurat lik den jeg hadde sist. Det tok seg opp på samme måte, så likt ut, var i samme mengde, og det stoppet etter like mange dager. Denne gangen er jeg ganske sikker på at det er livmortappen som har blødd etter ultralyden, siden det startet dagen etter. Jeg er ganske overrasket over at jeg har blødd så mye. Dersom dette forsøket går i vasken må jeg prøve å få gjort noe med det før nytt forsøk, for dette begynner å bli i overkant plagsomt nå.

Ellers er jeg på sprøytedag 5 nå og nesten ferdig med pennen med 900 ie. Bare fem dager til UL. Er veldig spent på hvordan ting ser ut inne i magen min den dagen.

Mange cyster

Spraydag: 32
Sprøytedag: 1
Dager til UL: 9
Cystekontroller unnagjort: 1
Antall cyster: Minst 5

I går kjente jeg noen smerter på venstre eggstokk igjen, så jeg forberedte meg på at det kom til å bli tømming av en eller flere cyster. En pakke smertestillende og ei flaske vann ble med i sekken i dag, for jeg har da lært litt fra sist gang.

Jeg kom til St. Olav nesten en time før jeg skulle inn i dag. Jeg kunne tatt bussen som gikk en halvtime senere, men jeg stoler ikke helt på bussene for tiden. Forrige søndag sto jeg i 40 minutter og ventet på en buss som aldri kom, så jeg måtte få mannen til å kjøre meg til Trondheim. I går kom ikke bussen jeg skulle ta om morgenen. Heldigvis gikk neste buss allerede et kvarter senere. Aner ikke hvorfor bussen aldri kom forrige søndag, men den jeg skulle ta i går hadde motorstopp. Ville ikke risikere noe sånt i dag, så jeg tok en tidligere buss bare for å være på den sikre siden.

Da jeg satt der på venterommen kjente jeg plutselig noen smerter på høyre side. Jeg så for meg tømming av cyster på begge sidene og begynte å grue meg litt.

Litt over klokken elleve ble jeg hentet inn. Det var heldigvis legen jeg liker best som skulle undersøke meg i dag. Hun så først på livmoren og sa at jeg var virkelig godt nedregulert. Jeg sa at jeg hadde jo sprayet i en måned nå, så det skulle bli godt å få begynne med sprøytene. Da spurte hun om jeg har vært plaget med bivirkninger. Det er så godt å få sånn behandling i stedet for samlebåndbehandlingen jeg fikk da jeg var der sist. Først kikket legen på høyre eggstokk, og der dukket det opp 3-4 mørke sirkler. Cyster nå igjen, akkurat som jeg hadde regnet med. Hun målte dem og kom fram til at alle var mindre enn 10 mm. Den største cysten ble målt et par ganger ekstra før hun kikket på venstre eggstokk. Også der dukket det opp noen mørke sirkler, så jeg hadde rett i at det var cyster på begge sidene. Heldigvis var også disse cystene var også under 10 mm, så da bestemte legen at vi ikke trengte å gjøre noe med dem. Jeg ble utrolig lettet da jeg fikk høre det.

Etter at jeg var ferdig sendte jeg en melding til mannen om hvordan det hadde gått. Han tenkte på det samme som meg, om cystene kan hemme eggproduksjonen, men vi regner med at legen vet hva hun gjør.

Nå har jeg hentet den første pennen med Gonal-f fra kjøleskapet og snart ta dette forsøkets første stikk. ENDELIG!

Two down, one to go

Spraydag: 30
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 2
Dager til UL: 11

Tredve dager med spraying er unnagjort. To sprayflasker er tomme og i morgen tidlig begynner jeg endelig med dette forsøkets siste flaske!

Sprøytestart er om to dager og jeg gleder meg veldig til å komme i gang med stikkingen. Da nærmer det seg virkelig uttak. Sprøytestart betyr også cystekontroll tidligere på dagen, og det gleder jeg meg ikke fullt så mye til. For noen dager siden hadde jeg noen kjente smerter på venstre side i magen, så jeg frykter at jeg har en cyste eller to også denne gangen. I dag reiste mannen til Oslo og blir der noen dager, så denne gangen må jeg dra til St. Olav alene. Til nå har mannen vært med på alle timene bortsett fra cystekontrollen jeg hadde i juni 2007. Jeg liker best å ha ham med, men det gjør det ikke noe at han ikke kan være med på onsdag. Dette har jeg vært gjennom før, så jeg vet hva jeg går til. Det er i alle fall utrolig bra at jeg får denne kontrollen, så vi ikke risikere å få enda et forsøk avbrutt på samme måte som det første.

Det snør, det snør...

Spraydag: 27
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 5
Dager til UL: 14

Vinteren har så vidt banket på døren, selv om jeg ikke er helt klar for å ønske den velkommen enda. Håper den trekker seg tilbake for en stund, men det er vel bare å innse at verden snart blir hvit igjen. Eller grå og sørpete... Da jeg stod opp på onsdag var det rim ute og i natt fallt det snø. Nei, jeg er virkelig ikke glad for at det er hvitt ute. Derimot er jeg veldig fornøyd med at det bare er hvitt å spore i de nedre gemakker. Fra mandag til onsdag tok spottingen seg opp og det lignet veldig på starten på mensen, men i går ble det endelig mye mindre og i dag er det ikke noe å se til småblødninger der nede. Det er vel her jeg skal huske å banke i bordet?

Spotting nå?

Spraydag: 23
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 9
Dager til UL: 18

Spotting nå? Hva er dette da? Jeg har jo allerede hatt spraymens og trodde jeg skulle slippe unna flere blødninger resten av dette forsøket. Den gang ei. Nei, kroppen min blir jeg ikke klok på. Hvis dette fortsetter i dagesvis får jeg ta det opp når jeg skal på cystekontroll neste onsdag.

Hetetokter

Spraydag: 22
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 10
Dager til UL: 19

Ja, der kom hetetoktene. Det har jeg ikke hatt under de forrige forsøkene, så dette var noe nytt. Det startet på fredag og jeg har hatt det et par ganger om dagen nå i helga. Anfallene jeg har er nok ganske milde, og det varer heller ikke lenge om gangen. Jeg vet i alle fall at ikke alt er som normalt når det er jeg som synes det er varmt. Vanligvis sitter mannen i t-skjorte og påstår at det er varmt, mens jeg synes at det ikke er nok med en genser og pakker meg inn i et tykt pledd i tillegg.

One down, two to go

Spraydag: 15
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 17
Dager til UL: 26

De siste dosene fra den første flasken med Synarela ble tatt i dag, så nå har jeg “bare” to flasker igjen. Under forrige forsøk var jeg allerede på sprøytedag 4 da jeg ble ferdig med første flaske. Nå er det 20 dager til jeg er på sprøytedag 4.

Spraymens dag 10

Spraydag: 10
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 22
Dager til UL: 31

Omsider er en ny prøveperiode er i gang og endelig er det en reell prøveperiode. Spraymens dukket opp på spraydag 10 også denne gangen. Jeg kjenner at sprayen har mye å si for formen og humøret for tiden, og det er fryktelig slitsomt at forsøket tar så mye tid av dette semesteret.

En uke med spraying

Spraydag: 7
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 25
Dager til UL: 34

En uke med spraying er overstått. Jeg er nesten halvveis ferdig med første sprayflaske og det er 25 dager igjen til sprøytestart. Under forrige forsøk var det 5 dager igjen til sprøytestart da jeg hadde sprayet i en uke. Da gikk det fort da.

Heldigvis har jeg lite bivirkninger så det går veldig bra, men jeg kjenner at jeg blir tung i hodet og ganske trøtt i noen timer etter hver spraying.

Alle gode ting er tre?

Spraydag: 1
Dager til cystekontroll og sprøytestart: 31
Dager til UL: 40

Hvis det er sånn så håper jeg i alle fall at det avbrutte forsøket også regnes med, for da bør det jo gå denne gangen. Det er i alle fall lov å håpe.

Første sprayflaske er påbegynt og det er "bare" en måned til sprøytestart. Det blir litt av en høst, men det er jammen verdt det.

Tur på apoteket

Enda en uke har gått og medisinstart nærmer seg med stormskritt. Det er bare tre dager igjen til oppstart nå. Mannen min har vært borte de siste dagene, så da han kom hjem i dag dro vi til apoteket for å hente de nye medisinene. Nesten 9000 kroner ble trukket fra kortet for 3! flasker Synarela og to penner Gonal-f.

Pris på medisinene:
Synarela nesespray (3 stk) 3245,40 kr
Gonal-f penn 900 ie (1 stk) 3772,60 kr
Gonal-f penn 450 ie (1 stk) 1923,90 kr
Sum 8941,90 kr

Brev om medisinering

I dag fikk jeg brev fra St. Olav om medisinering og datoer for det nye forsøket. Det blir stimuleringsregine Gonal-f 150 i.e. denne gangen også, så det er ikke gjort noen endringer når det gjelder medisineringen. Alle datoene visste jeg fra før, men nå fikk jeg også tidspunktene for cystekontroll og første ultralyd.

Nå er det bare 10 dager igjen til ny medisinstart så nå går det raskt å telle ned. Jeg gleder meg veldig til det, selv om det tar lang tid før det blir uttak. Da er det i alle fall noe som skjer igjen.

Nye blodprøver er tatt

Nå var det på tide med nye blodprøver igjen. De forrige prøvene for HIV og hepatitt B og C tok vi i begynnelsen av september i fjor. Siden disse prøvene ikke kan være eldre enn ett år måtte vi ta nye prøver nå før neste forsøk. Mannen tok sine prøver i forrige uke mens jeg omsider fikk tatt mine i dag. Denne gangen slipper vi i det minste å vente i over et halvt år før det blir forsøk.

Har ringt inn mensen

I dag ringte jeg St. Olav for å fortelle at mensen har kommet. Siden den kom tre dager tidligere enn forventet skal jeg begynne med nesesprayen den 5. i stedet for den 8. oktober. Sprøytene skal jeg starte med den 5. november, så nå blir det en hel måned med spraying før sprøytestart. Under det første forsøket begynte jeg med Gonal-f på spraydag 18 og forrige gang begynte jeg på spraydag 12, så jeg gleder meg ikke til all sprayingen jeg har foran meg. Samtidig gleder jeg meg veldig til å komme i gang, for jeg har kommet inn i en dårlig periode nå og er utrolig lei av all ventingen. Selv om jeg snart er i gang er det fortsatt to måneder til eventuell innsetting. Det synes jeg er ganske deprimerende å tenke på.

Sekstiende prøveperiode

Ikke sjette prøveperiode, da jeg full av iver begynte med temperaturmåling. Ikke tiende prøveperiode, da jeg skuffet måtte innse at antall prøveperioder nå ble tosifret. Sekstiende prøveperiode.

Satt opp til nytt forsøk

Nå har jeg ringt til St. Olav for å melde oss til ny behandling. Jeg fikk vite at jeg får ringe inn neste mens og jeg ble satt opp til uttak i uke 46. Akkurat den uken passet veldig dårlig for meg fordi jeg har praksis da. UL, uttak og innsetting under praksisperioden går rett og slett ikke. Da hadde jeg ikke klart å konsentrere meg godt nok om praksisen og jeg hadde i tillegg fått for mye fravær. Jeg spurte om jeg kunne bruke nesesprayen en uke ekstra før sprøytestart, slik at alt ble forskjøvet en uke. Sykepleieren regnet litt på det og kom fram til at det var mulig. Da blir det uttak i uke 47 i stedet, og det passer mye bedre. Jeg er ikke så glad i nesesprayen, men jeg vil heller spraye en uke ekstra enn å vente enda en syklus.

Nå skal jeg ringe inn mens ca. 19. september, og spraystart blir da ca. 8. oktober. Sprøytestart blir den 5. november. Jeg får cystekontroll denne gangen også, så hvis det blir gjort på samme måte som sist blir det også den 5. november. UL for å undersøke om jeg er klar for EL-sprøyten blir den 14. november, og hvis alt går som det skal blir det uttak ca. 17. november.

Både cystekontroll og UL blir under praksisperioden, men det går bra. Det er jo bare korte undersøkelser slik at det ikke blir så mye fravær, og jeg kan ha en og en halv dag med fravær uten at jeg trenger å ta det igjen senere.

Vi har nå kommet til den første dagen i september. Vi vet at vi om litt over en måned er i gang igjen, men dagen i dag er likevel en litt trist. Hvis vi ikke hadde mistet etter det andre forsøket, hadde jeg vært 12 uker på vei i dag.

Litt oversikt igjen

Den siste Progynova-pillen og de siste Progestan-kapslene ble tatt tidlig onsdag morgen. I går startet mensen. Regnet med at mensen kom til å dukke opp ganske raskt etter medisinstopp, siden det ikke har blitt modnet noen egg denne syklusen og jeg sluttet med progesterontilskuddet. Da er det jo bare for kroppen å starte en ny syklus.

Temperaturkurven min fra det avbrutte fryseforsøket:

Kjipt med den konstante påminnelsen om at jeg ikke ble ruger likevel denne gangen, men samtidig er det greit at en ny syklus har startet, slik at jeg kan regne meg fram til mulige datoer for nytt forsøk.

Dersom denne syklusen blir som vanlig, vil jeg få neste mens ca. den 18. september. Regner med at det er så fullt på St. Olav at jeg må vente minst en syklus til, men kanskje passer det med syklusen som da vil starte ca. 14. oktober. Da blir det i så fall spraystart omtrent den 2. november, om litt over to måneder.

Regner med at jeg ringer St. Olav i løpet av kommende uke for å høre når vi kan få plass. Fikk beskjed om å ringe om et par uker, men kan ikke forstå at det er nødvendig å vente til da siden mensen har kommet nå.

En høst fyllt av venting

Etter at jeg fikk telefonen fra St. Olav i går sendte jeg melding til mannen om at det ikke ble noen innsetting. Han kom rett hjem for å være sammen med meg, selv om han egentlig ikke hadde mulighet til å ta seg fri i går. Snille, gode mannen min.

Jeg synes at det vanskeligste med at fryseforsøket ble avbrutt er at vi må vente så lenge på nytt forsøk. Fordi ingen av embryoene overlevde blir det flere måneder lengre ventetid på en ny mulighet. Vår forrige mulighet var i juni. Den neste blir omtrent et halvt år senere.

Det er i grunnen dette jeg synes er det vanskeligste med at vi må gjennom IVF-behandling. Vi kan ikke selv kontrollere når vi kan prøve på nytt. Vi har ikke kontroll på noe. For eksempel føles det veldig rart å måtte vente på en telefon fra en utenforstående, for å få vite om vi innen kort tid får en mulighet til å bli gravide, mens vi frykter at det er en mulighet vi kommer til å miste.

Jeg er i alle fall glad for at alt gikk som det skulle før opptiningen, slik at forsøket ikke ble avbrutt før dette. Da hadde embryoene fortsatt ligget i fryseren til ingen nytte, mens vi hadde ventet på å få bruke dem.

Jeg prøver å bite tennene sammen og se framover, men jeg vet at dette kommer til å bli en vanskelig høst, i alle fall så lenge det ikke skjer noe.

1. FER er også avbrutt

Telefonen ringte allerede fem over halv ett, så det ante meg at jeg ikke kom til å få den beskjeden jeg ønsket. Ingen av embryoene hadde tålt opptiningen, så det blir ikke innsetting. Dette skjer med ca. 20 til 30 prosent av embryoene som fryses ned.

Jeg var forberedt på dette, og det gjør over hodet ikke like vondt som da det første ordinære forsøket ble avbrutt, men jeg er veldig skuffa likevel. Nå må vi begynne helt forfra igjen.

Det er ganske fullt på St. Olav for tiden, så nå blir det antakelig ikke forsøk før i november eller desember. Det blir lenge å vente. Nå slutter jeg med medisinene og skal vente på mensen. Fikk beskjed om å ringe St. Olav om et par uker, slik at de da kan planlegge når vi skal starte med nytt forsøk.

Begynt med Progestan

Progynovadag: 13
Progestandag: 1
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 2

Nå er jeg i gang med progesterontilskuddet også. Synes det går veldig greit å sette inn kapslene, men det er litt styr å måtte ta det tre ganger om dagen. Skal sette inn to kapsler hver gang, så det blir seks kapsler hver dag. De 15 kapslene jeg fikk kjøpt på apoteket holder fram til eventuell insetting. Dersom det blir innsetting får jeg ny resept og kan kjøpe flere.

Jeg er veldig spent på telefonen jeg skal få i morgen. Håper forsøket ikke avbrytes.

Andre UL overstått

Progynovadag: 12
Antall UL overstått: 2
Dager til (forhåpentligvis) innsetting: 3

Da var jeg ferdig med andre UL, og i dag var slimhinnen så tykk at jeg er klar for innsetting. Den største eggposen var heller ikke for stor, så nå blir det innsetting på torsdag, forutsatt at det er noe embryo å sette inn etter opptiningen.

Undersøkelsen i dag ble en helt annen opplevelse enn den jeg hadde på fredag, fordi jeg hadde en annen lege i dag. Dette var virkelig samlebåndbehandling. Jeg rakk nesten ikke å sette meg opp i stolen før legen var ferdig med å måle slimhinnen og den største eggposen. Målene ble ikke sagt, men legen skrev dem ned mens jeg kledde på meg, og mannen mener han så at slimhinnen var 8,ettellerannet mm. Jeg satte meg ned etter at jeg var påkledd, men da ble vi bare vist inn til neste rom for å få vite hvordan medisineringen blir framover og tidspunkt for innsetting. Jeg følte meg i grunnen veldig i veien, som om det ikke var tid til oss, og det er jo ikke sånn det skal være. Det var travelt der på fredag også, men legen vi hadde da tok seg likevel tid til å forklare hva det var han så. Håper jeg aldri må ha egguttak med legen jeg hadde i dag.

I morgen tidlig begynner jeg med Progestan. Jeg skal ta 2 kapsler tre ganger om dagen, altså 6 kapsler om dagen, mens Progynova skal jeg bruke i samme dose som før.

På onsdag ringer noen fra laboratoriet på St. Olav mellom klokken 13.00 og 15.00, for å fortelle hvordan opptiningen har gått. Jeg er veldig spent på om det blir noe å sette inn, for det hele kan jo ende med at begge embryoene dør.

Vi har fått time til innsetting av egg på torsdag klokken 13.25. Håper virkelig at vi kommer så langt.

Første UL overstått

Progynovadag: 11
Dager siden første UL: 2
Dager til andre UL: 1

Siden jeg skulle ha UL litt over klokken 11 på fredag, tok mannen seg fri fra jobben den første halvdelen av dagen, slik at han kunne være med. Vi sov til halv ti begge to og reiste til Trondheim ca. en time senere. Det var ganske mange par på venterommet den dagen, så vi merket at det var mange som hadde time.

Undersøkelsen gikk veldig fort. Først ble slimhinnen målt. Den var ca. 6.8 mm tykk, så det var ikke langt unna 7 mm. Deretter ble høyre eggstokk undersøkt. Det var noen små eggposer der, og en med litt størrelse, men den var godt under 10 mm. Jeg rakk så vidt å puste lettet ut før jeg kom på at jeg hadde enda en eggstokk som vi måtte se på. Der var det også noen små eggposer og en med litt størrelse, og den var litt større. Den ble målt og var under 10 mm. Legen trodde ikke at eggposene var aktive, som han sa, så det så bra ut. Jeg fikk beskjed om å fortsette med samme dose Progynova de neste dagene, og så skal jeg ha ny UL i morgen klokken 11.40. Dersom alt ser bra ut da, kan det hende at det blir innsetting allerede torsdag. Det passer meg utrolig bra, for da blir jeg ferdig med det før skolestart, så jeg slipper å ha noe fravær en av de første dagene, for da er selvfølgelig alt obligatorisk.

Søknaden er innvilget

Progynovadag: 3
Dager til UL: 6

I dag lå det et brev fra NAV i postkassen, allerede 12 dager etter at vi var på trygdekontoret og leverte kvittering for medisinene. Søknaden om refusjon av medisinutgiftene er naturligvis innvilget. Utgiftene for Paracet og Vival blir ikke dekket, men det er jo ikke mange kronene det er snakk om. Når det er trukket fra har vi betalt 3530 kroner utover egenandelen, så de pengene får vi snart tilbake. Vi leverte ikke noe kontonummer da vi var der med papirene, så vi må sende det til riktig NAV-kontor før pengene kan utbetales. Jeg er positivt overrakset over at det gikk så fort.

Timen for UL er flyttet

Progynovadag: 2
Dager til UL: 7

I dag ringte mannen min til St. Olav for å spørre om jeg kunne ta UL et annet sted i Trondheim fredag den 15. august siden timen den 16. passer så dårlig. Sykepleieren ville heller prøve å skvise oss inn den 15. på slutten av dagen. Han fikk beskjed om at vi kunne komme 13.30, men at vi sikkert måtte vente en stund før vi fikk komme inn, siden det i utgangspunktet var fullt. Deretter så hun at en av timene den 15. var avbestilt, så da fikk vi den i stedet Da blir det UL på syklusdag 9, klokken 11.10 den 15. i stedet for den 16. august. Da ordnet det seg slik at jeg kan reise bort den helgen likevel!

I dag var jeg innom billige-tester.no for å bestille nye graviditetstester. Under forrige forsøk brukte jeg jo opp alle de 16 testene jeg bestilte sist, så nå var det på tide å få tak i nye. Hadde jo tenkt at de forrige testene skulle holde til to runder, men jeg "måtte" jo bruke mange flere tester enn jeg hadde trodd sist gang.

Medisinstart i stedet for UL

Progynovadag: 1
Dager til UL: 9(?)

I går kveld kom mensen, så nå er vi i gang igjen. Jeg startet med Progynova klokken 7 i dag tidlig. Den andre tabletten tok jeg klokken 15, og dagens siste blir tatt i 23-tiden i kveld. Nå blir det tre tidspunkt å huske på i motsetning til to tidspunkt når jeg har sprayet. Det er i alle fall mye enklere å svelge disse tablettene enn å styre med spraying, så dette likte jeg bedre. Mulig jeg endrer mening dersom jeg får plagsomme bivirkninger.

Jeg ringte St. Olav i dag for å fortelle at jeg har begynt med medisinene og for å få time til UL. Siden jeg skal ha UL på dag 9, 10 eller 11 regnet jeg med at jeg kom til å få time på dag 9 som er den 15. august, siden det er en fredag. Dessverre var det fullt den dagen, så jeg fikk time klokken 11.10 lørdag den 16. august. Det passer utrolig dårlig siden jeg har planlagt å reise bort den helgen. Jeg har fått tips om at jeg kan spørre om å få tatt UL et annet sted i Trondheim den 15. slik at jeg kan reise bort likevel. Det hadde vært kjempefint hvis det var mulig. Det er utrolig kjedelig hvis en så kort undersøkelse skal ødelegge for en tur jeg har gledet meg til lenge. Får ringe til St. Olav i morgen for å høre om jeg kan få time et annet sted.

I dag skulle vi hatt UL klokken 13.00 dersom vi ikke hadde mistet etter det forrige forsøket.

Nye forberedelser

Da spottingen etter spontanaborten omsider hadde gitt seg ble det en blødningsfri uke før spottingen på nytt dukket opp. I dag er det andre dagen med spotting, så da får jeg nok mensen en av de neste dagene. Jeg ble litt stressa da jeg oppdaget spottingen i går, for jeg trodde det ville gå enda en uke før mensen kom. Ikke hadde vi signert og sendt inn avtalen om innsetting av fryste egg, og vi hadde heller ikke kjøpt de nye medisinene. Mannen fikk beskjed om at vi måtte få det gjort nå, så i dag kom han litt tidlig hjem fra jobb, slik at vi kunne dra til Trondheim.

Vi gikk først til sykehusapoteket for å hente medisinene. Jeg fikk en eske med 3*28 tabletter 2 mg Progynova og en eske med 15 kapsler 100 mg Progestan.

Pris på medisinene:

Progynova 2 mg (3*28 stk) 108,50 kr
Progestan 100 mg (1*15 stk) 238,90 kr
Sum 347,40 kr

Dette var noe helt annet enn å kjøpe medisiner til et ordinært forsøk. Fra mensen starter skal jeg ta en tablett Progynova 3 ganger daglig, så den esken holder til 28 dager. Ble ganske overrasket over at jeg fikk så lite Progestan. Jeg har ikke fått vite hvor mange kapsler jeg skal ta om dagen, men jeg trodde det var vanlig å ta 4 eller 6 stk daglig. I så fall holder ikke de 15 kapslene i mange dager. Progestanen skal jeg jo uansett ikke begynne med før etter at jeg har vært på UL, så jeg skal vel hente mer på apoteket etter hvert.

Da medisinene var hentet gikk vi innom fertilitetsseksjonen på St. Olav. Jeg hadde med den signerte avtalen og spurte om jeg kunne levere den direkte der i stedet for å sende den i posten. Syntes det var like greit siden vi uansett måtte til apoteket som er like ved. Det var helt i orden, så da hadde vi fått det unnagjort også.

I grunnen føles det litt rart at vi snart er i gang med fryseforsøket. Jeg regnet med at det ville bli innsetting i september dersom førsøket ikke blir avbrutt av en eller annen grunn, men nå ser det jo ut som det kanskje kan bli allerede i slutten av august. Det har jeg ikke noe imot. Det blir godt hvis jeg slipper unna med kortere ventetid enn jeg hadde regnet med. Til nå har det vært for mye av det motsatte.

Refusjon av medisinutgifter

I går kjørte mannen og jeg innom trygdekontoret. Planen var egentlig å gjøre det før vi reiste bort tidligere i sommer, men da rakk vi det ikke. Vi leverte papirene vi fikk fra St. Olav og kvitteringene for medisinene jeg har kjøpt til nå, så nå har vi søkt om refusjon av medisinutgiftene i forbindelse med ICSI-forsøkene. Nå er det gjort, godt innenfor fristen på seks måneder, så om noen uker får vi tilbake det vi har betalt utover 15 000 kroner.

Snart må vi også ta en tur til sykehusapoteket for å hente medisinene jeg skal bruke i forbindelse med fryseforsøket. Heldigvis blir ikke utgiftene fullt så store denne gangen.

Vi venter igjen

I går kveld kom vi endelig hjem, etter å ha vært bortreist i fire uker. Det virker som en evighet siden vi reiste bort, bare noen dager etter innsettingen, samtidig som jeg ikke helt kan forstå at vi har vært borte så lenge. Det har vært fire tøffe uker, med venting, frustrasjon, oppturer og nedturer. Jeg trodde at jeg kom til å havne nede i kjelleren igjen dersom dette skulle vise seg å ikke gå bra. Derfor er jeg overrasket over at jeg har taklet spontanaborten så bra som jeg har gjort. Det var mye vanskeligere å takle at forsøket i april ble avbrutt, enn at vi mistet etter dette forsøket. Det er sikkert fordi jeg var mye mer forberedt på at dette kanskje ikke kom til å ende bra. Dessuten ble jeg faktisk gravid denne gangen, selv om jeg mistet like etterpå. Så langt har vi aldri kommet tidligere. Likevel synes jeg selvfølgelig at det er fryktelig trist at vi mistet nå som vi endelig klarte å få et blått kryss.

Noe annet jeg synes er trist er at jeg aldri helt klarte å glede meg over de positive testene. Fordi jeg blødde så mye de første dagene etter positiv test var jeg bare forvirret i starten. Da blødningen endelig hadde stoppet noen dager og streken på testen var mye sterkere, gikk det ikke engang et døgn før jeg igjen begynte å blø. Etter mer enn fire år ble jeg endelig gravid, og jeg klarte ikke engang å bli skikkelig glad for det. Jeg har ventet så lenge på å få se det krysset, og trodde jeg kom til å hoppe i taket av glede dersom jeg noen gang fikk en positiv test.

Nå ser det endelig ut som blødningen har gitt seg, for i går og i dag har det bare vært bittelitt spotting. Dersom det ikke tar seg opp igjen ble det litt over tre uker med blødninger i ulike mengder. Jeg tror at blødningen som skyldes selve spontanaborten varte i ca. to uker. Håper det er helt ferdig nå, slik at jeg kan begynne å vente på at neste syklus skal starte.

Da vi kom hjem i går lå det to brev fra St. Olav i postkassen. I det ene lå et brev med tidspunkt for UL. Dersom dette hadde gått bra skulle jeg hatt UL på St. Olav den 7. august. Dette blir det selvfølgelig ikke noe av nå. I det andre brevet lå det flere forskjellige ark. Først og fremst var det regningen på 1500 kroner for forsøket vi nå har hatt. På det ene arket var det en oppsummering av forsøket vi har hatt nå. Det var også et ark hvor det stod at de to embryoene ble fryst ned i to ampuller og at disse kan oppbevares til den 25. juni 2013. Dersom de ikke brukes innen fem år blir de destruert. Bak dette arket var det en bekreftelse som må signeres og returneres til St. Olav i forbindelse med fryseforsøk. Til slutt var det et ark med litt informasjon om fryseforsøket.

Vi har mistet

hCG-nivå 5+4: 1067
hCG-nivå 5+6: 370
Konklusjon: Tidlig SA

Utover kvelden i går mistet jeg plutselig helt troen på at dette kunne ha gått bra. Temperaturen i dag var lav, så jeg brukte den siste billig-testen jeg hadde igjen. Streken var tydelig, men jeg syntes den var svakere enn den jeg tok den 14. juli. Derfor var jeg forberedt på svaret vi fikk fra gynekologen for to timer siden. Fredag den 18. juli, 25 dager etter uttaket, var hCG-nivået så lavt som 1067. På søndag hadde det sunket til 370. Vi har hatt en tidlig SA. Akkurat når det skjedde vet jeg ikke, men den første blødningen var i alle fall ikke en spontanabort. Fordi testene ble sterkere positive etter at jeg begynte å blø den første gangen og hCG nivået rakk å bli høyere enn 1000, startet nok selve spontanaborten den dagen jeg tok den første blodprøven, da jeg var 5+4.

Nå blør jeg litt igjen, så nå har jeg blødd i ulike mengder i to og en halv uke. Håper det snart slutter, slik at vi kan vente på at neste syklus skal begynne. Mannen rigte St. Olav for å gi dem resultatene og få vite hva som skjer nå. De sa at det er ganske fullt der framover, men at vi kan starte med fryseforsøket i syklusen som starter i august.

Temperaturcharten min fra spraymensen startet fram til konstatert SA:

Den andre blodprøven er tatt

Svangerskapsuke: 5+6
Antall blodprøver tatt: 2 (5+4/25 DPR) og 5+6/27 DPR)
Dager til vi får resultatene: 2

I dag kjørte vi til sykehuset igjen, for å få tatt den andre blodprøven. Jeg slapp inn like før klokken var kvart på tre. Det passet veldig bra, siden klokken var omtrent det samme da den første blodprøven ble tatt for to døgn siden. Gynekologen ville at det skulle være omtrent akkurat 48 timer mellom de to prøvene, slik at resultatene blir så nøyaktige som mulig.

Sykepleieren som tok prøven i dag spurte om når vi skulle ringe for å få resultatene. Jeg sa at vi hadde fått beskjed om å ringe klokken 13.30 på tirsdag. Hun syntes det var lenge å vente på svarene, og mente at vi burde få dem allerede i morgen. Hun logget seg inn på datamaskinen og undersøkte om resultatet på den forrige prøven var kommet. Resultatet var ikke lagt inn enda, sikkert fordi den ble tatt ganske sent på fredag. Blodprøvene må nemlig sendes til et annet sykehus for å analyseres. De får sikkert svaret på begge prøvene i løpet av dagen i morgen. Hun mente at vi burde fått svaret allerede da, så vi slipper å vente så lenge. Dessverre kunne hun ikke gjøre noe med det, så vi må pent vente til tirsdag før vi ringer. Nå er jeg utrolig spent på resultatene. Etter at jeg hadde UL på fredag har jeg ikke blødd mer friskt blod og det har heller ikke kommet slimklumper, men det kommer fortsatt en del brun spotting. Derfor har jeg fortsatt litt tro på at dette har gått bra likevel, og at blødningen faktisk skyldes sex. Jeg mener nemlig at jeg burde blødd enda mer hvis det hadde vært en SA. Det blir i alle fall utrolig spennende å få resultatene på tirsdag.

Dramaet fortsetter

Svangerskapsuke: 5+4
Antall blodprøver tatt: 1 (25 DPR)
Dager til ny blodprøve: 2
Dager til vi får resultatene: 4

Sent på kvelden den 14. juli oppdaget jeg litt friskt blod da jeg var på do. Da var det nesten ett døgn siden vi hadde hatt sex, for bryllupsdagen måtte jo naturligvis feires. Dagen etter var det bare litt brun spotting, og dette tok seg opp litt de neste dagene. Jeg regnet med at kom fordi vi hadde hatt samleie. Etterpå har jeg vært litt skeptisk til sex, men vi fant ut at vi ville kose oss litt i går kveld også, men uten penetrering. Da jeg gikk på toalettet i dag tidlig var det mye brun spotting, og så kom det store slimklumper og litt frisk blod. Dette fortsatte litt utover dagen, samtidig som jeg hadde litt smerter i korsryggen.

Litt før ett ringte mannen min til St. Olav, for å høre om de kunne ordne det slik at jeg fikk undersøkelse på et sykehus i nærheten av stedet vi er på ferie. Sykepleieren sa at vi ikke trengte noen rekvisisjon, det var bare å kontakte nærmeste sykehus. Mannen ringte til et sykehus som ligger en times tid unna, og forklarte situasjonen. Vi fikk komme dit, så vi satte oss i bilen og kjørte avgårde. Da vi var kommet fram ventet vi en stund, og så kom gynekologen ut og hentet oss. Først var han rasende på oss fordi vi ikke hadde med noen papirer fra en lege, men jeg fikk fortalt ade relevante datoene og han trykket litt på datamaskinen. Plutselig ble humøret hans totalt forandret. Jeg fikk klatre opp i stolen og han tok UL. Han forklarte ikke så mye av det han så, men jeg synes han sa noe om at slimhinnene ikke var så tykke som de burde være. Han kunne i alle fall ikke se om det var noen graviditet der fortsatt eller om det var en SA. Deretter leverte jeg en urinprøve. Testen som ble tatt ble positiv, som jeg forventet. Det endte med at jeg fikk tatt en blodprøve. Jeg skal ta enda en på søndag, for å se hvordan hCG-verdien er da i forhold til i dag. Vi skal ringe til gynekologen på tirsdag for å få vite resultatene på blodprøvene.

Nå har jeg allerede opplevd en gang at slike blødninger ikke trenger å bety at alt er over, men jeg frykter selvfølgelig at det er en SA som har startet. Jeg håper blødningen skyldes at vi har hatt sex, men prøver så godt jeg kan å innstille meg på at beskjeden vi får på tirsdag ikke er den vi ønsker å få.

5+0 på bryllupsdagen

Dager siden egguttak: 21
Dager siden innsetting: 19
Dager med positive tester: 7 (Rugedag 11-15, 17 og 20)
Prøvetid: 4 år og 2 måneder
Prøveperioder: 56
Svangerskapsuke: 5+0
Termin: 18. mars 2009

Det er ingen tvil etter dagens tester. Jeg er gravid!

Streken på billig-testen dukket opp nesten med det samme jeg la ned testen og ClearBlue viser et knallblått kryss. Vi kunne ikke fått en bedre gave på vår første bryllupsdag!



Det er bare helt utrolig at vi fikk det til på vårt første gjennomførte ICSI-forsøk. Så heldige vi har vært!

De siste ti dagene har vært veldig vanskelige. For en uke siden var jeg sikker på at det hele var over, på grunn av blødningene jeg fikk. Med tester som ble sterkere for hver dag samtidig som blødningen bare økte var det vanskelig å vite hva jeg skulle tro. Den ene dagen har jeg vært veldig optimistisk og sikker på at det har gått bra, mens jeg den neste dagen har vært nedfor og i dårlig humør fordi jeg tenkte at det umulig kunne ha gått bra etter en så stor blødning.

Det kommer til å ta lang tid før dette virkelig går opp for meg. Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg endelig kan si at jeg er gravid, men jeg forstår likevel ikke at det er sant. Denne gangen var jeg utrolig glad for at vi i det minste fikk gjennomført et forsøk, og så ender det på denne måten. En liten fighter har klamret seg fast. Det er helt fantastisk!

Jeg ringte til St. Olav da klokken ble 9.00 for å fortelle om dagens test. På grunn av ferieavvikling starter ikke telefontiden før klokken 12.30, derfor vet jeg enda ikke om jeg får tatt blodprøver. Nå gjør det i grunnen ikke så mye om jeg ikke får tatt det heller. Testene i dag er så sterke at jeg ser at hCG-nivået stiger, så da tør jeg endelig å si at jeg er gravid.

Uttaket var den 23. juni, så da er terminen den 18. mars 2009. Kanskje blir jeg mamma til våren.

Temperaturcharten min fra spraymens startet:

Rugedag 19

Dager siden egguttak: 20
Dager siden innsetting: 18
Dager med positive tester: 6 (Rugedag 11-15 og 17)

Nå nærmer deg seg ny testing igjen. I morgen tidlig skal jeg ta en ny billigtest, og jeg kommer sikkert til å bruke den siste ClearBlue-testen i tillegg. Det fristet veldig å ta en i dag tidlig, men jeg fant ut at det beste var å vente til i morgen.

I dag var temperaturen kommet under CL, så jeg er redd testene ikke kommer til å gi meg det svaret jeg ønsker meg. Jeg sov mye mindre enn tre timer før temperaturen ble målt, så den er ikke riktig, men jeg likte uansett ikke at den var så lav i dag. Temperaturen var nesten like på rugedag 13, så jeg håper det blir et hopp opp i morgen, slik det ble på rugedag 14.

Håper jeg får se noen sterke streker når jeg står opp i morgen tidlig. Da skal jeg ringe St. Olav, og så får jeg forhåpentligvis tatt blodprøver.

Egentlig gruer jeg meg til å teste i morgen, selv om det blir godt å bli ferdig med det. Dersom strekene er svake i morgen, vet jeg at det ikke har gått bra. Hvis strekene fortsatt er sterke, kan jeg ikke forstå annet enn at jeg faktisk er gravid.

Rugedag 18

Dager siden egguttak: 19
Dager siden innsetting: 17
Dager med positive tester: 6 (Rugedag 11-15 og 17)

Siden St. Olav ikke tar blodprøver for å sjekke hCG-nivået etter gjennomført forsøk, har jeg ikke hatt rekvisisjon på blodprøver. Siden streken på gårsdagens test var så sterk, ville jeg prøve å få tatt blodprøver likevel.

Vi er bortreist på ferie nå, nesten 50 mil unna både St. Olav og legekontoret der jeg har fastlege, så det er ikke bare å stikke innom et av de stedene. Derfor dro mannen og jeg til nærmeste legekontor i går, for å spørre om jeg fikk ta blodprøve. Da vi kom dit var det allerede for sent for å få tatt blodprøve den dagen. Dessuten måtte de ha rekvisisjon fra St. Olav eller fastlegen min. Fordi jeg skal ringe St. Olav på mandag, ble avtalen at jeg ber dem om å fakse rekvisisjon til legekontoret da. Da får jeg sannsynligvis tatt blodprøve på mandag, og sikkert enda en på onsdag eller torsdag, for å se om hCG-nivået synker eller stiger.

Jeg glemte helt å spørre om de analyserer prøvene der eller om de må sendes til et annet sted for analyse. Jeg hadde planlagt å spørre om det, men jeg ble litt stresset av at køen bak meg var så nære at de kunne høre hva vi pratet om, at jeg ville bli gå derfra så raskt som mulig. Håper i alle fall at det ikke tar lang tid å få svar på prøvene.

Nå er jeg ganske lei av å ikke vite hvordan dette har gått. Det er ganske frustrerende å kunne håpe, men likevel ikke tørre det på grunn av frykt for at det ikke har gått bra. Det merkes veldig godt på humøret også, for det er fryktelig skiftende om dagen. Endelig har jeg fått et blått kryss, noe jeg har ventet på i over fire år, og jeg kan ikke engang glede meg over det. Hadde ikke trodd det kom til å bli slik.

Rugedag 17

Dager siden egguttak: 18
Dager siden innsetting: 16
Dager med positive tester: 6 (Rugedag 11-15 og 17)

Temperaturen var fortsatt litt over coverline i dag tidlig, og i dag ble den til og med tatt på riktig tidspunkt uten at søvnen de siste timene var blitt forstyrret.

Jeg har nesten sluttet å blø nå, det kommer bare litt på papiret når jeg tørker meg. Ikke overraskende, siden jeg til nå har blødd omtrent like mye som når jeg har mensen.

Hadde ikke så veldig lyst til å ta testen i dag tidlig, for jeg var sikker på at streken kom til å være svak eller at det ikke kom til å være noen strek i hele tatt, og at alt da kom til å være over. Jeg fikk meg litt av en overraskelse. Streken vistes tydelig ganske raskt, og innen de fem minuttene hadde gått så jeg at streken var sterkere enn på noen av de andre billig-testene jeg har tatt den siste uka. Jeg viste den til mannen, og han sa også at dette var den sterkeste, uten at han trengte å sammenligne med de andre først.

Nå er jeg bare enda mer forvirret. Kan jeg virkelig være en av dem som blør mye selv om jeg er gravid?

Jeg og mannen snakket om at vi skal høre om jeg får tatt blodprøver for å sjekke hCG-nivået. Vi får undersøke om det går. Ny test blir tatt på mandag.

Rugedag 16

Dager siden egguttak: 17
Dager siden innsetting: 15
Dager med positive tester: 5 (Rugedag 11-15)
Dager med småblødninger: 3 (Rugedag 11-13)
Dager med mensblødning: 3 (Rugedag 14-16)

Streken på testen som ble tatt på rugedag 14 var enda sterkere enn på testen som ble tatt dagen før. Samtidig begynte jeg å blø så mye at bind var nødvendig. Har hatt en del menssmerter også, men ikke fullt så vonde som de vanligvis er. I går blødde jeg enda mer, og det er lite trolig at det er noe som helst igjen i livmora nå, så mye som har kommet ut. I dag har det kommet mye mindre, men det er vel fordi mensen snart er ferdig.

I går var jeg på rugedag 15. Da var det to uker siden innsettingen og den dagen jeg skulle ta test og ringe til St. Olav. Jeg tok en ClearBlue-test og en av billig-strimlene for å sammenligne med de fra dagene før. ClearBlue viste et tydelig blått kryss, så det er i alle fall ingen tvil om at noe har skjedd.


Streken på strimel-testen var også tydelig, men jeg synes det er vanskelig å si om den er svakere eller lik den som ble tatt på rugedag 14. Øverst er streken sterkere, men lenger ned er den svakere. Det er vanskelig å se ut fra bildet hvordan strekene er i virkeligheten.


Hun jeg snakket med på St. Olav sa at det sannsynligvis har vært en kjemisk graviditet siden jeg blødde så mye. Det er det jeg også tror har skjedd, men jeg synes likevel det er rart at strekene på testene har blitt sterkere samtidig som blødningen har økt. Jeg begynte jo å blø litt allerede på rugedag 11, den samme dagen jeg fikk den første svakt positive testen. Hadde det gått galt allerede da burde vel ikke strekene blitt sterkere de neste dagene. Beskjeden jeg fikk var at jeg skulle vente noen dager og så ta en ny test, og så ringe tilbake på mandag.

I dag har jeg ikke tatt en ny test. Jeg har bare 3 strimler igjen, så jeg dropper testing hver dag nå. Hadde ikke trodd jeg kom til å bruke så mange. Jeg kommer til å ta en test i morgen tidlig. Den bør jo være svakere eller negativ. Hvis det er en strek i morgen tidlig, kommer jeg til å ta en ny test mandag morgen før jeg ringer St. Olav igjen.

Rugedag 13

Dager siden egguttak: 14
Dager siden innsetting: 12
Crinone-dag: 15

Temperaturen i dag tidlig var enda lavere, nå nesten nede på CL. Den ble målt en time for tidlig, og er uansett ikke til å stole på, så jeg prøver å ikke bry meg noe om det.

Jeg blør fortsatt. Det kommer både friskt blod og brunt på papiret når jeg tørker meg, men det har ikke kommet blod i bindet enda. De to siste dosene med Crinone er tatt, applikatorene var røde i dag også.

Jeg syntes at streken på testen jeg tok i dag tidlig var lik streken på gårsdagens test, så jeg ble ganske forvirret. Er litt usikker på testene siden det er slike strimler, så jeg brukte også den ene stav-testen jeg har kjøpt på billige-tester. Streken kom opp før de fem minuttene hadde gått. Vi ser den tydelig, selv om fargen er litt svak.


Ingen tvil om at testen er positiv, så det er i alle fall ikke billig-strimlene som viser feil. Nå har jeg sammenlignet dagens strimmel med den fra i går, og nå ser jeg at streken i dag er litt sterkere.

Jeg har vært på apoteket og kjøpt to ClearBlue tester i dag. Ikke digitale tester, så det blir strektyding de neste dagene også. Har tenkt å bruke en av ClearBlue-testene på onsdag, før jeg skal ringe til St. Olav.

Dette begynner å bli veldig frustrerende. Nå har vi endelig fått gjennomfør et forsøk, og så får vi ikke engang et klart svar. Det er i alle fall noe som har skjedd, og det er bedre enn ingenting.

Rugedag 12

Dager siden egguttak: 13
Dager siden innsetting: 11
Crinone-dag: 14

Det ser ut som det er over for denne gang. I går ettermiddag begynte jeg å blø litt friskt blod. Det gjør jeg fortsatt, og det kommer en del brun "gugge", så det ser ut som det er spotting og at mensen starter snart.

I dag var streken på testen litt tydeligere enn i går. Den er svak, men vi så den med det samme vi så på testen begge to, uten at den ble gransket fra alle mulige vinkler og i forskjellig lys, så den er positiv. Jeg har lagt testene jeg har tatt siden jeg var på rugedag 9 i rekkefølge, og vi ser tydelig at streken blir sterkere. Den som ble tatt på rugedag 9 er helt blank. Testen som ble tatt på rugedag 10 har en veldig svak strek. Den så vi ikke den dagen testen ble tatt. Det er litt mer farge på testene som ble tatt i går, og streken på dagens test vises enda bedre. Det kan jo ikke være tilfeldig, så jeg lurer i grunnen på om det har vært en kjemisk graviditet.

Rugedag 11

Dager siden egguttak: 12
Dager siden innsetting: 10
Crinone-dag: 13

Klokken halv sju i dag tidlig våknet jeg, i dag bare en halvtime før fast tempetidspunkt. Tempen var lav i dag også, men bittelitt høyere enn i går. I dag var det mørke blodrester på Crinone-applikatorene da de ble tatt ut, i motsetning til helt hvitt de siste dagene. Det har også kommet Crinone-rester med mer farge enn tidligere, både brunt og mørkerødt.

Ved første øyekast var dagens test negativ, så jeg tenkte at nå er det over for denne gang. Så ble testen studert litt nøyere og jeg syntes at jeg kunne se antydning til strek. Eller, ikke riktig det, men jeg kan se hvor streken skal være. Jeg tok fram testen fra i går og mannen sammenlignet, og han syntes også han kunne se noe der. Etterpå tok jeg enda en test som jeg holdt nede litt lengre. Det samme skjedde med den.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Først registrerte jeg testen som negativ i charten min, men så tok jeg det bort, så jeg lar det heller stå tomt foreløpig. Ting ser jo både positivt og negativt ut i dag. Håper testen i morgen kan gi oss et tydligere svar.

Rugedag 10

Dager siden egguttak: 11
Dager siden innsetting: 9
Crinone-dag: 12

Enda en dag har gått og det er ingen endring. I dag tidlig skjedde akkurat det samme som i går. Jeg våknet av meg selv godt og vel en time før det faste tempetidspunktet, så jeg måtte måle temperaturen da, og den var enda litt lavere i dag. Ingen farge på Crinone-applikatorene i dag heller og testen var fortsatt negativ.

Jeg prøver å ikke bry meg om temperaturen, for de siste målingene er ikke riktige, og temperaturen er fortsatt et stykke over coverline, men jeg frykter likevel at det er et dårlig tegn.

I dag har jeg hatt fryktelig vondt i hodet, og det tror jeg er på grunn av varmen som har vært. Har drukket mye vann, men det har ikke hjulpet så veldig mye. Det høye væskeinntaket har naturligvis ført til mange turer på toalettet i løpet av dagen. Litt av Crinone-restene er lyserosa, men det har vært lite av det i dag.

Nå er jeg utrolig spent på både temperaturen og testen i morgen. Tror jeg kommer til å bli ganske skuffa hvis det ikke er antydning til strek på testen. Men det kan jo fortsatt være for tidlig for testen å bli positiv (selv om jeg mener den burde bli det 12 dager etter uttaket). Så lenge verken spotting eller mensen har startet så er det jo håp.

Rugedag 9

Dager siden egguttak: 10
Dager siden innsetting: 8
Crinone-dag: 11

I dag tidlig våknet jeg av meg selv omtrent en time før tidspunktet for temping. Tror jeg var halvvåken en stund før jeg sjekket hva klokka var, så dagens temperaturmåling er heller ikke helt til å stole på. Den var litt lav igjen i dag, så jeg er litt spent på hvordan den er i morgen.

Planen var egentlig å begynne testingen i morgen, men jeg bare måtte ta en i dag tidlig også. Jeg regnet med at den kom til å bli negativ, så jeg ble ikke overrasket av at det bare dukket opp en strek. Trodde faktisk at jeg kom til å bli skuffa, for jeg håpte jo at det kanskje ville dukke opp en svak strek ved siden av, men det ble jeg ikke. Nå fortsetter testingen daglig framover, i alle fall til mensen eventuelt starter. Tror det er bra jeg bestemte meg for å ta den testen i dag. Hvis ikke hadde jeg sikkert vært irritert på meg selv i hele dag, for at jeg hadde kastet bort en sjanse til å kanskje få vite.

Det kom ikke farge på Crinone-applikatorene i dag heller. Det er bare de tørre restene som kommer ut som er rosa. Merker at pulsen øker litt hver gang jeg går på do, og jeg er like lettet hver gang for at spottingen ikke har startet.

Endelig nærmer det seg helg igjen. Denne uka har vært fryktelig kjedelig, selv om vi har prøvd å finne på ting for å få tiden til å gå. Vi har ikke hatt noe som helst å gjøre i hele dag, men i kveld skal vi ut i båt og fiske. Da går forhåpentligvis kvelden fort, slik at det snart er på tide å legge seg. Da er det ikke lenge igjen til vi får vite hva morgendagen bringer.

Rugedag 8

Dager siden egguttak: 9
Dager siden innsetting: 7
Crinone-dag: 10

Og så var det gått en hel uke siden innsettingen. Jeg merker at dagene føles litt lengre nå for tiden, så det er litt kjedelig at vi ikke har så mye å finne på. Aldri i verden om jeg hadde orket å vente i en hel uke til før testing. Bare noen få dager igjen nå.

I dag tidlig var temperaturen høy igjen, og det var ikke et eneste blodspor på noen av Crinone-applikatorene. Utover dagen har det kommet litt lyserosa Crinonerester, men det hadde jeg forventet siden det var litt farge i går. Vanligvis begynner jeg å spotte ni eller ti dager etter eggløsningen, så de neste dagene er veldig spennende. Jeg er i grunnen ganske sikker på at den rosa fargen er på grunn av Crinonen, for spottingen bruker å ha en mye mørkere farge enn dette. Det kan jo hende at jeg begynner å spotte noen dager senere enn vanlig, på grunn av Crinonen, men så lenge fargen på restene ikke blir mørkere, ser det jo bra ut.

Rugedag 7

Dager siden egguttak: 8
Dager siden innsetting: 6
Crinone-dag: 9

I dag tidlig mistet jeg helt troen på at dette kan gå bra. Det startet med en lav temperatur i forhold til de siste dagene. De to siste dagene har ikke temperaturmålingene vært helt riktige, så det kan jo hende at dagens måling er så ille som jeg opplevde den. Ikke trenger det å bety noe som helst heller, men jeg ble litt skuffa.

Deretter var det på tide å sette dagens doser med Crinone. Den første applikatoren var helt hvit etter at den ble tatt ut, men på den andre kunne jeg se et (mikroskopisk) lite lyserosa område på Crinonen som var igjen på tuppen av applikatoren. Jeg vet at Crinone kan føre til irritasjon på slimhinnene i skjeden og småblødninger, men det var ikke noe særlig å se den fargen likevel. Det kan også hende at jeg satte applikatoren litt for langt inn, og at den har skrapet litt på livmortappen. Som legen påpekte etter innsettingen (og som jeg visste fra før) blør livmortappen min veldig lett. Rosafargen trenger jo ikke å bety noe, men tanken om at jeg vanligvis begynner å spotte 8, 9 eller 10 DPO kverner i bakhodet, så jeg frykter jo at dette er begynnelsen på slutten for denne gang.

Etter middag i dag gikk mannen og jeg skogstur et par timer, og fikk snakket en del, så jeg er litt mer optimistisk nå. Jeg skal i alle fall ikke sette meg ned og gi opp alt håp om at dette kan gå. Nå er jeg spent på morgendagens temperatur, og hvordan Crinone-applikatorene ser ut i morgen. Jeg kommer sikkert til å sitte med hjertet i halsen hver gang jeg går på do framover. Det hele kan jo være over i løpet av de neste dagene, for vi kan vel ikke være så utrolig heldige at vi får det til på første gjennomførte forsøk.

Jeg har hele tiden vært innstilt på at det er store sjanser for at dette ikke går, men jeg kjenner at jeg likevel kommer til å bli utrolig skuffa hvis det ikke gjør det.