Vi venter igjen

I går kveld kom vi endelig hjem, etter å ha vært bortreist i fire uker. Det virker som en evighet siden vi reiste bort, bare noen dager etter innsettingen, samtidig som jeg ikke helt kan forstå at vi har vært borte så lenge. Det har vært fire tøffe uker, med venting, frustrasjon, oppturer og nedturer. Jeg trodde at jeg kom til å havne nede i kjelleren igjen dersom dette skulle vise seg å ikke gå bra. Derfor er jeg overrasket over at jeg har taklet spontanaborten så bra som jeg har gjort. Det var mye vanskeligere å takle at forsøket i april ble avbrutt, enn at vi mistet etter dette forsøket. Det er sikkert fordi jeg var mye mer forberedt på at dette kanskje ikke kom til å ende bra. Dessuten ble jeg faktisk gravid denne gangen, selv om jeg mistet like etterpå. Så langt har vi aldri kommet tidligere. Likevel synes jeg selvfølgelig at det er fryktelig trist at vi mistet nå som vi endelig klarte å få et blått kryss.

Noe annet jeg synes er trist er at jeg aldri helt klarte å glede meg over de positive testene. Fordi jeg blødde så mye de første dagene etter positiv test var jeg bare forvirret i starten. Da blødningen endelig hadde stoppet noen dager og streken på testen var mye sterkere, gikk det ikke engang et døgn før jeg igjen begynte å blø. Etter mer enn fire år ble jeg endelig gravid, og jeg klarte ikke engang å bli skikkelig glad for det. Jeg har ventet så lenge på å få se det krysset, og trodde jeg kom til å hoppe i taket av glede dersom jeg noen gang fikk en positiv test.

Nå ser det endelig ut som blødningen har gitt seg, for i går og i dag har det bare vært bittelitt spotting. Dersom det ikke tar seg opp igjen ble det litt over tre uker med blødninger i ulike mengder. Jeg tror at blødningen som skyldes selve spontanaborten varte i ca. to uker. Håper det er helt ferdig nå, slik at jeg kan begynne å vente på at neste syklus skal starte.

Da vi kom hjem i går lå det to brev fra St. Olav i postkassen. I det ene lå et brev med tidspunkt for UL. Dersom dette hadde gått bra skulle jeg hatt UL på St. Olav den 7. august. Dette blir det selvfølgelig ikke noe av nå. I det andre brevet lå det flere forskjellige ark. Først og fremst var det regningen på 1500 kroner for forsøket vi nå har hatt. På det ene arket var det en oppsummering av forsøket vi har hatt nå. Det var også et ark hvor det stod at de to embryoene ble fryst ned i to ampuller og at disse kan oppbevares til den 25. juni 2013. Dersom de ikke brukes innen fem år blir de destruert. Bak dette arket var det en bekreftelse som må signeres og returneres til St. Olav i forbindelse med fryseforsøk. Til slutt var det et ark med litt informasjon om fryseforsøket.