Rugedag 7

Dager siden egguttak: 8
Dager siden innsetting: 6
Crinone-dag: 9

I dag tidlig mistet jeg helt troen på at dette kan gå bra. Det startet med en lav temperatur i forhold til de siste dagene. De to siste dagene har ikke temperaturmålingene vært helt riktige, så det kan jo hende at dagens måling er så ille som jeg opplevde den. Ikke trenger det å bety noe som helst heller, men jeg ble litt skuffa.

Deretter var det på tide å sette dagens doser med Crinone. Den første applikatoren var helt hvit etter at den ble tatt ut, men på den andre kunne jeg se et (mikroskopisk) lite lyserosa område på Crinonen som var igjen på tuppen av applikatoren. Jeg vet at Crinone kan føre til irritasjon på slimhinnene i skjeden og småblødninger, men det var ikke noe særlig å se den fargen likevel. Det kan også hende at jeg satte applikatoren litt for langt inn, og at den har skrapet litt på livmortappen. Som legen påpekte etter innsettingen (og som jeg visste fra før) blør livmortappen min veldig lett. Rosafargen trenger jo ikke å bety noe, men tanken om at jeg vanligvis begynner å spotte 8, 9 eller 10 DPO kverner i bakhodet, så jeg frykter jo at dette er begynnelsen på slutten for denne gang.

Etter middag i dag gikk mannen og jeg skogstur et par timer, og fikk snakket en del, så jeg er litt mer optimistisk nå. Jeg skal i alle fall ikke sette meg ned og gi opp alt håp om at dette kan gå. Nå er jeg spent på morgendagens temperatur, og hvordan Crinone-applikatorene ser ut i morgen. Jeg kommer sikkert til å sitte med hjertet i halsen hver gang jeg går på do framover. Det hele kan jo være over i løpet av de neste dagene, for vi kan vel ikke være så utrolig heldige at vi får det til på første gjennomførte forsøk.

Jeg har hele tiden vært innstilt på at det er store sjanser for at dette ikke går, men jeg kjenner at jeg likevel kommer til å bli utrolig skuffa hvis det ikke gjør det.