Dagene går og vi begynner igjen å nærme oss oppstart av forsøk. Dersom jeg nettopp har hatt eggløsning, er det nå en måned igjen til spraystart. Hvis syklusen nå er som den normalt er, har jeg hatt eggløsning. Det vil temperaturen min i morgen tidlig vise.
Ukene som har gått siden forsøket vårt ble avbrutt, har vært veldig tunge. Først kom uke 15, den uka da så mye spennende skulle skje. Det var da vi skulle ha egguttak og forhåpentligvis få satt inn et befruktet egg. I stedet ble til at jeg gikk og ventet på mensen. Utrolig kjipt å være tilbake der, når vi etter så mye venting endelig hadde kommet så langt. De neste to ukene skulle vært to spennende og nervepirrende uker. Ventetiden etter innsetting hadde nok føltes veldig lang. Nå må vi i tillegg vente i mange nye uker på å komme til disse to ukene. Uke 17 er snart ferdig. Hadde det blitt et fullført forsøk, hadde vi nå visst resultatet. Det er ganske rart å tenke på.
Humørmessig sett har disse ukene føltes som å være med på en gedigen berg- og dalbane. Jeg er stort sett i godt humør, men det er ikke mye som skal til før jeg blir sendt rett ned i kjelleren. Det er bare å innse at jeg kommer til å bli med denne berg- og dalbanen til det igjen nærmer seg egguttak. Da må jeg finne meg en annen. Den stopper forhåpentligvis mens vognen min er på den høyeste toppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar