Dager til ordinær UL: 31
Dager til 2. svangerskapskontroll: 32
Det ble en litt overraskende start på den nye uka, og jeg tror nok det hele skyldes et plutselig blodtrykkfall. Jeg skulle på skolen igjen i dag og tok bussen hjemmefra som vanlig. Da bussen nærmet seg byen gikk jeg av for å bytte til en annen buss som skulle gå ca. 10 minutter senere. Jeg satte meg ned på benken i busskuret, men så ikke så godt derfra, så jeg ble heller stående noen minutter. Da det nærmet seg tid for at bussen skulle komme gikk jeg og stilte meg utenfor busskuret, og da ble jeg plutselig fryktelig svimmel og kjente at jeg holdt på å besvime. Jeg gikk tilbake og satte meg på benken, men det hjalp ikke i det hele tatt, så jeg måtte bare legge meg ned på bakken. Det var litt kaldt å legge seg ned på snøen og jeg visste at bussen kunne komme når som helst, så jeg ble bare liggende i noen sekunder til jeg kjente at hodet klarnet. Da jeg reiste meg opp så jeg at bussen nærmet seg. Jeg gikk fram til veikanten og stilte meg der for å vente, og da ble plutselig alt tåkete og hvitt igjen. Jeg har hørt at det skal svartne før man besvimer, men sånn er det ikke for meg. Da bussen stoppet kom jeg meg sjanglende inn, klarte å bruke kortet mitt (tror jeg i alle fall) og fant meg en plass å sette meg ned. Jeg tror bussjåføren lurte på om det var noe galt meg meg og det er jo ikke så rart. Jeg så sikkert ut som jeg var skikkelig på fylla, og jeg kan tenke meg at jeg var ganske så blek. Jeg satte meg godt ned i setet, fikk løftet føttene litt og pustet godt, så jeg ble mye bedre etter noen minutter. Kom meg av på riktig holdeplass og gikk ned til skolen. Jeg slapp heldigvis å legge meg ned flere ganger, men følte meg ikke helt bra.
Ble ganske overrasket siden det skjedde så plutselig, spesielt fordi jeg bare hadde stått i noen minutter og deretter bevegde meg litt over en meter. Jeg sto jo på samme måte da jeg ventet på den første bussen bare en halvtimes tid tidligere. Dessuten var det unødvendig at det skjedde like før bussen skulle komme. Jeg kunne i alle fall fått noen minutter på meg til å komme meg først, synes jeg. At ikke kroppen min tar hensyn til slikt altså.
Jeg er nå 15 uker på vei og ikke ferdig med å kaste opp enda. Har hatt en pause på flere dager, men kastet opp rundt middagstid i går og på nytt i dag tidlig. Veldig plagsomt er det ikke, siden jeg ikke er kvalm utenom dette, og i grunnen er jeg fornøyd med at jeg i alle fall ikke kaster opp hver dag. I går hadde jeg en aldri så liten blødning igjen, så det ser ut til at dette kommer til å fortsette.
Den 16. svangerskapsuken
3 kommentarer:
Hehe, måtte le litt når eg leste d..men kan tenke meg at d ik va like festlig der og da:)15 veke, ik lenge t en kan kjenne liv da?:) Spennande!
Ingeborg
Må nesten bare se det komiske i det. Hehe. :) Ikke noe moro når det står på, men det jeg tenkte mest på var jo at det passet så utrolig dårlig akkurat da.
Å, det der er skikkelig vemmelig. Jeg hadde også det i svangerskapet med Jørgen, men jeg var så heldig at jeg av en eller annen grunn fikk det når jeg la meg ned. Håper at du slipper det flere ganger.
Legg inn en kommentar