Et foster

Svangerskapsuke: 10+0

I dag er jeg 10 uker på vei og en milepæl er nådd. Det lille som vokser i magen er ikke lenger et embryo men et foster. Det er helt utrolig å tenke på hvilken utviklingen den lille celleklumpen vår har vært gjennom i løpet av disse ukene. 10 uker betyr også at jeg nå er en fjerdedel ut i svangerskapet.


For hver dag som går føles alt litt tryggere. Jeg gleder meg stadig mer over det som skjer, og det første jeg tenker på når jeg våkner hver morgen er at jeg faktisk ER gravid. Det føles fortsatt veldig uvirkelig, etter å ha ventet så lenge. Noe som er spesielt godt er å se at mannen stadig får større tro på at dette kommer til å gå bra og at han viser at han gleder seg mer og mer.

Kvalmen jeg hadde for en uke siden har gitt seg, men jeg har likevel ikke noe særlig matlyst. Jeg spiser det jeg klarer å få i meg, men det blir likevel for lite mat. Derfor er jeg veldig stort sett veldig sulten, og har mye vondt i magen. Det hender også at jeg plutselig kaster opp, selv om jeg ikke er kvalm. Dette er uansett mye bedre enn slik jeg hadde det uken før jul, da jeg var konstant kvalm og kastet opp omtrent alt jeg klarte å spise. Dagen i dag har i grunnen vært den beste i løpet av den siste uka, så nå håper jeg at matlysten snart tar seg opp.

I dag har dopapiret igjen vært gjenstand for nøye gransking, siden jeg plutselig begynte å spotte en del i går kveld. Var litt nervøs da jeg gikk på do i dag tidlig, men det ser heldigvis ut til at det var falsk alarm denne gangen også.

Nå begynner det virkelig å bli på tide å bestille time hos fastlegen min for svangerskapskontroll. Hadde tenkt å gjøre det i løpet av forige uke, men jeg får se om jeg blir i god nok form til å gjøre det i løpet av denne uka.

Den 11. svangerskapsuken